Hvordan fikser dere å holde et bruk alene..

Med alt å gjøre... bygge,vaske,rydde,planlegge osv og økonomi da. Er jo de samme krava til fortet om man er singel.
Jeg er så jævlig driiiiit lei av å være helt alene med unger annenhver uke, og merker det spesielt nå da helsa har vært litt rufsete de siste par år...
Det med å dele unga annenhver uke, og lage to hjem er faen meg noe drit for en forelder også. Jævlig vanskelig å skape noe nytt igjen...

Huff

Når man har valgt å få barn så skal man ha det barnet hele tiden. Skal ikke ha 'barnefri'. Man har barn! Og det er konstant. Den med annenhver uke er en god løsning for foreldrene sikkert. Ikke for barna. Hvordan ville dere likt å bo 2 steder da? Og så være på Sukker for å få seg type i tillegg til det rotet man har stelt istand? Nei skjerp dere og prøv å skap litt orden i rekkene

Skal dere ha typen annenhver uke også? Ja såklart, er bare å koordinere det:) Logistikk.

så hvordan ville du løst situasjonen da @Anina ??

@Anina
Du fortjener egentlig ikke noe svar, for jeg skjønner at du er ute etter å provosere. Jeg blir ikke provosert, men vil gjerne at du skal vite at det finnes mange ulike årsaker til brudd.

Ingen som har barn 50/50 tror at dette er bedre enn å leve i et lykkelig forhold med barnefar/-mor. Men hva tenker du dersom alternativet er et hjem med voldelig far, far som har misbrukt barna, mor med alkoholproblemer, foreldre som overhodet ikke samarbeider, forhold som skaper depresjoner, krangling, slåssing... Hvor godt tror du barna har av å se mor gråtende flere ganger i uka, eller å være vitne til at far beskylder mor for utroskap. Eller hvordan tror du barna har det når foreldrene ikke orker noe, ikke har overskudd til livet, ikke fungerer godt og så videre og så videre...
Alle bør vi være for gode til å dømme andres liv.

Jeg løste situasjonen ved å ta en utdannelse og ved å jobbe hardt. Og var hele tiden bevisst på å ikke rote og tulle. Var alene med sønnen min fra han var 1 år

Nei, var ikke for å provosere jeg sa min mening. Var jeg som ble provosert. Av loosers

@kosegutt
Jeg går ut i fra at dette er et ganske så nylig brudd og du ikke har helt blitt vant til ditt nye liv. Og bare må ha ut litt *steam*. Er ikke lett for noen dette. Men det går over. Det vil komme en tid da du gleder deg til å se barna når det er din tur og en tid da du gleder deg til å ha litt tid for deg selv :)
Økonomisk er en skilsmisse/brudd aldri lett. Men dette går seg til også. Man må bare lære seg å prioritere riktig. Veldig mange av oss har vært gjennom det samme, - og klart oss bra:)
Ta tiden til hjelp,vær tålmodig og sett barna i førersete en stund fremover, så skal du se det ordner seg:)

Mitt brudd var ikke helt enkelt og jeg har hatt full omsorg for barna,hvor far hadde kun kontrollert besøksrett ( Noe han valgte sjeldent å bruke) Altså ingen avlastning som: fri uke,helg eller dager.
Ta vare på den dyrebare tiden med barna dine.

@Anina (kvinne 45 år fra Oslo)
Du provoserer så det holder!!!
Ingen som har valgt å få barn tror at forholdet skal ryke etter noen år. INGEN!!!!
De aller - aller fleste mener at man gifter seg med den *ene rette* og ønsker at fremtiden er med denne personen.Ingen drømmer om at dette ikke skal fungere når man setter barn til verden..
Ingen går gjennom et brudd med barn med den enkle følelsen at nå skal det bli deilig med barnefri !!!!
INGEN!!!

Er vel faen ingen som har snakket om å ha barnefri her " Anina,,,
Det er vel oppbrudd og følelse av ikke å ha en hel familie som er tragisk. Når man først har satt barn til verden, så er det dritkjipt at den du har fått de med "stikker av". Men vi er nå lagd litt forskjellig, mange steder kan man jo lure på om det stikker særlig dypt, da ungene ikke har slutta med bleier en gang.

Peace folkens. Make love not war.

Ja enig Biology

Og glad for at jeg greide å unngå så mye problemer. Rett og slett ved å si nei takk:) Er stolt av meg selv pga det. Var en bevisst innsats

@anina...alene med barnet ditt fra han var 1 år...betyr det at du hsdde full foreldrerett? Og du mener at det er bedre for barnet ditt at det var helt og holdent alene med deg uten tid med far???!

Neida, han var mye med faren sin. Er viktig å ha en far. Han faren er der han, for meg også. Er han jeg ringer dersom noe går i stå eller blir vanskelig. Og han ringer meg.

Barn trenger 2 foreldre, men bør slippe å bo 2 steder

Og ett spørsmål til...

Du skriver følgende : Og så være på Sukker for å få seg type i tillegg tid det rotet man har stelt istand? Nei skjerp dere og prøv å skap litt orden i rekkene

Hva faan gjør du her da? Du har jo barnet HELE tiden...tar du ham med på date da eller? Er det ikke bedre i forhold til å få seg ny livspartner at man faktisk har barnefri og kan bruke de dagene og kveldene på å bli godt kjent før man introduserer barnet til den eventuelle personen?

Er jo ikke at man ønsker seg disse barnefri dagene,men er man nå først i den situasjonen så gjelder det vel å fylle de dagene med annet enn å tenke på hvor ensomt det er uten barnet i sitt hus. Forstår problemstillingen med at barna skal bo på to steder,men du hadde vel ikke godtatt at barnet KUN skulle ha bodd til far og ikke til deg? Enkelte menn ønsker mer tid med barnet sitt de også,enn kun å bli oppringt hvis mor trenger det !

@Anina (kvinne 45 år fra Oslo)
Om han er mye med faren sin. Betyr det jo at han *bor flere steder*
Og du har ofte barnefri?
Snakker litt mot dine første kvasse innlegg.

Tror nesten det føles tryggere for barn om de har faste rutiner. dvs 1-2 uker på hvert sted. (min personlig mening)

Er veldig trygg på at min holdning til dette er bra:) så kan dere andre ha problemer opp og ned og i mente. Er til syvende og sist et valg på hva slags liv man vil at barna skal ha.

Han bodde hos meg. Nå er han 22 og selvsikker og kul, festlig ung mann. Og har faren sin og det har jeg alltid understøttet. Var og er viktig

Så kan dere andre ha problemer opp og ned og i mente. Er til syvende og sist et valg på hva salgs liv man vil at barna skal ha...??!!

Hahaha...du er den frekkeste...

Jeg i min situasjon har ingen problemer,men et meget godt samarbeid med den andre parten. Det som provoserer meg mest er den nedlatende måten du skriver dette på,men kommer frem til at du mest trolig er av den eldre garde som mente og mener at barnet har best av å bo med mor,og det er mor sitt barn og ikke far sitt. Han får bidra der det trengs.

For ifølge deg : har man valgt å få barn så skal man ha det barnet hele tiden! Og hvis det er tilfelle,så mener du at det kun er mor som velger om hun skal ha barn. Trodde man var to som valgte å få barn jeg....dumme,naive meg!

Barn skal få være hos mor! Betyr ikke at far ikke er viktig

@gamla Nei, nå er det over 5 år siden...

Ja du er nok ferdig med dritten,,, får håpe du ikke har klart å videreformidle de arrogante og usympatiske sidene av deg selv til ditt avkom.

@Anina (kvinne 45 år fra Oslo)
Jeg er litt skremt av din gammeldagse holdning. Enda du er yngre enn meg!!!

Mine barn er også voksne i dag. Er både selvsikre og trygge. Selv med en ustabil far som de treffer når det passer.

Men likevel ville jeg mye heller at de skulle hatt mer kontakt med sin far når de var yngre og gjerne bodd hos ham i perioder og evnt. delt på det ansvaret det er å ha barn. Det å være hos sin far av og til er ikke det samme som å bo med ham over lengre perioder.

I mitt tilfelle var det jeg som valgte å gå når barna var små. Fordi jeg mente at barna hadde det bedre uten to foreldre som bare kranglet.
Barn har det bedre med to stabile foreldre enn bare en stabil mor!!
Er glad det er så mange fedre i dag som vil ha delt omsorg!!!!

@kosegutt
Synd å høre at du fremdeles føler det slikt etter så lang tid. En splittet drøm og en delt familie er ikke noe man ønsker seg. Men når det først er blitt slik,må man på en måte godta den situasjonen man er i og gjøre det beste ut av det.
Hvordan vi andre gjør det er egentlig uviktig. Men må innrømme at det var perioder jeg tenkte Hvorfor meg? Hvorfor oss?
Lykke til videre og kos deg med barna dine. Tiden går så altfor fort.

Er jo kult å være yngre enn gamla

Jeg driter i hva dere mener. Jeg er ute av diskusjonen

"Jeg driter i hva dere mener. Jeg er ute av diskusjonen"

Var det det du sa til barnefaren da han lurte på å ha en fast omsorgsordning for sønnen deres også? Som kvinne på din alder blir jeg flau. Og litt lei meg for at det finnes kvinner og menn som setter seg på sin høye hest og mener de har fasiten for hvordan få bra og trygge barn ved brudd. Måten du formulerer deg på, tyder på lite empati og lite åpenhet. Jeg er på en måte glad du er ute av diskusjonen.

Merker at jeg blir sint på TS. Egoistiske jævel, tenker jeg. Hvor heldig er vel ikke du som far som får lov til å være pappa 50% av tiden. Bruk denne tiden godt, for den kommer aldri tilbake. Hvor mange menn må kjempe for å få 50%

Og en ting til. Jeg var alenemor for 3 100%. Og ja, jeg var sliten innimellom. Men gjorde det beste ut av det, og var takknemlig hver dag for disse barna mine. Visste at min tid til å pleie meg selv ville komme. Nå studerer de alle forskjellige steder og jeg kan nå date, reise, gå ut å spise og bare bruke tid på meg selv. Men gleder meg sinnsykt til hver gang de kommer hjem på besøk.

Enig med @Veronica utrolig dårllig å klage over å ha 50%, har akkurat som Veronica hatt mine 2, 100%, med all oppfølging av fritidsaktiviteter, møter på skolen, legetimer etc. Men jeg er også veldig takknemmelig for at det har gått slik det har gått og er glad for å ha tid til meg nå når de mest hektiske årene er over. Ungene har seff blitt påvirket av meg, og holdninger deres far har, tar de ofte avstand fra. Han trodde at han kunne jobbe i utlandet og komme tilbake når de var 18 å få kjempe kontakt. Den kontakten man har med barna er den man får når ungene stoler på en, fordi en har bevist for dem at man er der og ikke skyver dem bort.

TS sliter jo litt med helsa sier han og siden vi ikke vet hvor mye, skal jeg være forsiktig med å dømme han i hans situasjon. Men det jeg vet fra eget liv, er at menn i blant kan være ufattelig tafatte når det gjelder å finne på aktiviteter med barn, feriemål osv.

Ingen venninner jeg kjenner ville lagt ut på FB: Aner ikke hva jeg skal finne på i sommerferien med poden (om 2 uker). Noen som har noen tips? Haha… Dette er det flere menn jeg kjenner som har gjort. Jeg har også tipset takknemlige venner om ting å gjøre med barn. Hva kommer dette av? Det er faktisk bare å google, snakke med kolleger i lunsjen, notere seg tips når andre forteller hva de har gjort osv…

Jeg tenker at man uansett bør komme seg på bena igjen etter et brudd. Og når det har blitt ro i rekkene på begge sider så kan man så smått begynne å se seg om etter noe nytt dersom man føler seg klar for det :)

Men husk at barna alltid bør ha minst et år i fred og ro før de evt introduseres for ny partner. Og med fred og ro så er man også prisgitt hvordan det står til i hjemmet hos den andre forelderen dessverre.
Er det fortsatt "problemer" der så bør man ta hensyn til at barna kanskje enda ikke har fått startet ordentlig på den prosessen man selv føler seg ferdig med (og dermed selv er klar for å date igjen).
Til tross for at man kanskje tror det ettersom barn er utrolig loyale og gjør alt for at foreldrene ikke skal merke at de faktisk bare ønsker fred og ro sammen med hver av foreldrene uten noen nye partnere inn i bildet enda.

Egoistisk jævel,,,,, ja det var seriøst,,, likeså seriøst som jeg slipper impulskontrollen å kaller deg jævla forbanna møkkatroll!!!

Hva vet du om mine drømmer og innsats for å oppnå akkurat det,,
Missforstår du eller,,, barna er de eneste jeg bryr meg om og skulle gjerne hatt de mer. Hva er egentlig livet uten disse "rammene" ? Familie og samhørighet. Ja jeg er driitlei over at jeg selv kommer fra utrolige dårlig kår i forhold til akkurat det, og når jeg selv sitter igjen uten selv å ha klart dette, ja da føler jeg det tungt.
Jævlig tungt!! For meg er dette selve livet,,,, og jeg synes det er vanskelig å skape den rette atmosfæren alene,,, Men tafatt,, nei dt er jeg absolutt ikke, jeg finner på mye med barna mine.
MEN uten den gode nære famile og nå da et halveis opplegg med å ha barn annenhver uke,, halve ferier,,
Og når vi da skal avgårde så må jeg huske ordne alt,,, og de lykkelige minnerike øyeblikkene med de, hadde også vært så utrolig kos å delt med en spesiell voksen.

Og kyss meg så inderlig langt bak dere her som sliter med å skjønne det.

Folkens!!
I disse tider da det er så mye skriverier og snakk om bortskjemte, storforlangende, halvfeite og utakknemlige barn og ungdommer i dagens samfunn....har jeg for min del faktisk kommet frem til at mine eller andre barn som helt eller delvis har vokste opp med skilte foreldre, trenger så aldeles ikke å ha tatt skade av dette!!
De lærer at de ikke kan få alt de peker på, de lærer å ta ansvar for mindre søsken og må delta i husarbeid.
De lærer at mor og far ikke bare er "foreldre", men mennesker med følelser og behov for å ha et privatliv når tiden tillater det, eller de lærer av å se og å oppleve at de voksne prioriterer å være sammen med nettopp dem.
De må ta inn over seg at ikke alle familier er like, eller vokser opp med samme levestandard. (respekt)
Barn som får tilbringe mye tid med felles venner, besteforeldre og/eller andre i nær familie, lærer seg at det er viktig å ta vare på og pleie gode relasjoner med andre mennesker.
Det viktigste for den voksne som tar ansvar for seg selv og barn helt eller delvis alene, bør være å prøve å skape et hjem som det er trygt og godt å være i, enten det er her eller der....å dette greier en ikke om en omgir seg med bitterhet over den andre foreldre som "sviktet".
Eller sitter å "sutrer" over savnet av den lykkelige familien de engang var !
Den kommer aldri tilbake, (og ikke sikkert den var så perfekt alikevel?) Skap din egen lykke, lag din egen tilværelse sammen med barna og alle andre som tilfører livet noe positivt!! Brett opp ermene og kast deg over oppgavene, små eller store :) Vis dine barn at du har evnen, og at det er lov å bli glad i et annet menneske, samtidig som du utviser respekt for hvor du/dere befinner dere.
Å tenk at dine barn skal vokse opp å bli trygge og selvstendige individer, ved nettopp å gjøre det beste utav den situasjonen de befinner seg i!
Lykke til! :)

Tusen takk for velskrevne ord @ragger.

Akkurat det jeg ville skrevet også :-)