Feiget ut

På fredagskvelden var jeg på tur i Lillomarka med vår Golden Retriever valp, sønnen min og nabogutten. Nydelig kveld forresten!! Ved Romtjern traff jeg en hyggelig fyr som var på sykkeltur med sin pointer. Vi pratet og ble hengende litt lenger i praten enn hva som er vanlig med helt fremmede. Kjente at jeg egentlig hadde lyst til å møte han igjen, ikke utenkelig at det var litt gjensidig, men jeg feiget ut, jeg turde ikke si det der og da, og dermed var den muligheten passert. Haha, ikke helt enkelt å ta initiativ 'real life'... ????

Fire spørsmålstegn? Jeg skrev egentlig et smileansikt ikon da..

Alle disse dagene som kom og gikk, ikke visste jeg at det var selve livet.

Aaaa ja, godt sagt @CPU :)

Så kjipt. Vi har vel alle vært der noen ganger og angrer masse etterpå. Nei, på med turskoene igjen og gå mye tur på samme sted du ;)

Frykten for å bli avvist er en av de sterkeste vi har, og muligens den minst rasjonelle. Egoet gjør alt det kan for å beskytte seg selv, og da kommer du i slike situasjoner, med mindre du bevisst tar styringen. Fortell deg selv at du ikke egentlig tar noen skade om du blir avvist av en fremmed, for det gjør du jo ikke.