Enig med både metoo, powpowgutt og arneand her.
Er selv ganske åpen for flytting, for/med den rette mannen. Nå har jeg bodd lenge i Oslo, hvor jeg også har min familie og venner, og da er på mange måter lett å "gro fast", selv om man kanskje selv HELST hadde ønsket å bo et annet sted. Jeg ønsker meg helst å bo i en litt mindre og mer koselig, lun, varm småby, men inntil videre blir jeg her. Hadde nok aldri flyttet TIL Oslo hvis jeg ikke hadde vært herfra. :/
Når det gjelder avstandsforhold over tid, er jeg ikke så innmari lysten på det. Har prøvd det tidligere; Ålesund-Stavanger (jeg hadde flyttet vekk pga. at jeg skulle ta videre utdanning, men det endte med at jeg flyttet tilbake til ham, men så ble det allikevel slutt etter et års tid), og Oslo-Stavanger (endte med brudd etter 2,5 måneds avstandsforhold), og noen år senere var jeg i et øyeblikks galskap innstilt på å prøve Oslo-Trondheim, hm..det var vel faktisk ved et par anledninger, men det var jo uansett en dødfødt idé, og det var igrunn likegreit at det ikke ble no særlig av det. :P Og siden har jeg unngått å bli kjent utover rene vennskap med folk som bor såpass langt unna - jeg trenger mer nærhet på jevnlig basis, hehe - ellers klarer jeg meg heller på/med egenhånd, så å si... ;p
Skulle jeg derimot møte noen i rimelig nærhet nå, og det viser seg å være Den Store Kjærleiken, så kan jeg egentlig flytte hvorsomhelst med ham (f.eks. tilbake til hans hjemsted), så lenge det er til et koselig sted hvor begge trives og vil skape en framtid sammen.